Fire tekster for hver av ukene i advent, skrevet rundt og inspirert av søndagenes tekster.
27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» 29 Han fortalte dem en lignelse:
«Se på fikentreet og alle andre trær! 30 Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. 31 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. 32 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. 33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. 34 Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere 35 som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. 36 Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»
Lukasevangeliet 21, 27-36
Ingen skal beskylde Jesus for å sløse med ord. De lignelsene han forteller er ofte rimelig korte. Budskapet er ikke skjult mellom linjene, men danser seg frem rett foran oss. Vær beredt! Bli stående for menneskesønnen. Det er alvorlige ord. Bli stående. Og Jesus sier ikke at det skal være vanskelig å skjønne, det skal være som overgangen fra vår til sommer. Guds rike kommer som sommeren. Det høres ganske så flott ut. Og det kommer, på tross av om vi følger med eller ikke. Vi kan, selv om vi prøver, ikke greie å endre årstidenes gang. Like lite kan vi hindre Guds rikes komme, om vi skal tro Jesus. Det er noe betryggende i det, synes jeg. Jeg skal ikke prestere frem noe. Jeg skal derimot være våken. Jeg skal få være med, men det er ikke jeg, eller vi mennesker som står for selve endringen. Den er i gang, som hviskingen om vår og sommer under vinteren. Det er som rykte om Aslan, i Narnia. Kongen kommer. Så skal vi bare sitte våkne og vente? Vi skal ta vare på vårt hjerte. I dobbelt betydning, ett sunt og godt hjerte er viktig for ett godt liv. Men det er også den andre betydningen av hjerte. Vi snakker om å ha Jesus i hjertet, ikke som en avansert pacemaker. Hjerter, er der følelsene, metaforisk, sitter. Så vårt forhold til Guds rike og hans komme, til Guds rike og vårt liv, henger sammen med følelsene våre. Er det da følelsene det kommer an på. Om jeg kjenner og føler at jeg er ett av Guds barn? Heldigvis ikke. Følelsene skifter, og er ikke bestandig til å stole på, men kanskje er det noe med at det ikke alltid er det rasjonelle. Det er ikke det at ligningen går opp som er viktig. Gud går ikke opp. Gud er utenfor fatteevne og vår forstand, uforklarlig og uforståelig. Men allikevel er han interessert, og bryr seg om meg. Jesus ber oss om å ikke bli grepet av bekymring, ikke la angst og usikkerhet skygge for det som kommer. Om vi er på årstidsmetaforen igjen. Se ikke på snøen som fortsatt dekker marken, men på snøklokkene som bryter gjennom, og bærer vitne om at noe nytt kommer. Kongen kommer. Stille som en blomster som gror, hviskende gjennom historien, fra skapelse, til inkarnasjon og mot en ny jord. Kongen kommer, og han har plass til meg.
Nådige Gud,
du kommer oss i møte med frelse.
Vi ber deg:
Gi oss et nådens år
der knuste hjerter blir hele,
undertrykte blir satt fri
og vi kan lovsynge din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen.
(Bønn, 1.søndag i advent, fra kirkemøtet 2014)